Surrogatiforeningen

Myndighetene, med barne – familie og inkluderingsminiseter, Audun Lysbakken i spissen, har igangsatt det de kaller opprydding i feilregistrering av foreldre som har fått sine barn via surrogati. Det innebærer at de har bedt skattedirektoratet sende brev om at en betviler at foreldrene til barnet faktisk er barnets foreldre. Dette til tross for at de samme foreldrene har vært åpne om at barnet har kommet til verden via surrogati og at ambassader og konsulat, skattedirektoratet selv, NAV og norske myndigheter generelt har godtatt foreldreskap over flere år.
At dom på foreldreskap blant annet i land som USA nå ikke lenger skal gjelde i Norge, begrunnes med ”presisering av regelverk”. Et regelverk som ingen ved ambassader, konsulat, skattedirektoratet, nav og andre Norske myndigheter før har vært kjent med, ingen foreldre som har benyttet surrogati har fått beskjed om, og som de heller ikke har kunnet lese seg til i noe reglement eller lov.
 Reglene i ”presiereing av nytt regelverk” er i hovedtrekk, slik vi oppfatter det, hentet fra NOU 2009:5 “Farskap og annen morskap” der en foreslår stebarnsadopsjon som en eventuell måte å få juridisk rettigheter til barn via surrogati for mor og medfar. NOU`en er ikke ferdig behandlet etter gjeldende prosedyrer for en NOU. Likevel har stebarnsadopsjon for barn født via surrogati brått blitt en ”regel”, nå også med tilbakevirkede kraft.
Surrogatiforeningen advarte i sin høringsuttalelse på NOU` en at stebarnsadopsjon ikke var forenlig med en trygg juridisk fremgangsmåte i slike saker, og at en isteden må anerkjenne dom fra fødelandet slik Norske myndigheter har gjort i de aller fleste tilfelle frem til nylig.
Vi ser nå konsekvenser av at vi ikke ble hørt.  

I dom fra Jæren tingsrett og Gulating lagmannsrett fra 2009 ble det vedtatt at dom på foreldreskap fra fødelandet (i dette tilfelle morskap inngått i USA) skulle gjelde i Norge. Surrogatiforeningen mener, som flere andre, at en slik dom gir presidens for lignende type saker.

Myndighetene og Lysbakken mener at de skal ”rydde opp” for å sikre barna juridisk. Buf-etat har fått beskjed om å behandle disse sakene når barnet er 2 måneder fordi det da kan hentes samtykke fra ”mor” det vil i dette tilfelle si kvinnen som har vært surrogat. I realiteten er det ingen å hente et slikt samtykke fra fordi kvinnen som har vært surrogat ikke lenger har rettigheter til barnet i hennes land. Det er i tillegg få klare retningslinjer for stebarnsadopsjon i surrogatisaker.  Ingen kan gi foreldrene klare svar på om foreldrene \ forelderen faktisk vil få foreldrerett eller hvor lang tid dette eventuelt vil ta. Brevet fra skattedirektoratet sier ikke noe om disse viktige tingene.

Surogatiforeningen stiller også spørsmål ved at brev med denne type skjebnesvanger beskjed til foreldre kommer fra skattedirektoratet. Det kan umulig være skattedirektoratet som har ansvar for noe så alvorlig som å ta barn fra foreldrene sine?

Vi reagerer sterkt på myndighetenes utspill og vi får nå stadig henvendelse fra fortvilede foreldre som er redde for å miste sine barn.

Tror Lysbakken og norske myndigheter virkelig at foreldre som har kjempet så hardt for å få sine barn godtar dette?

Dersom dette er loven og reglene i Norge så må norske myndigheter selv stå for sine feil og sin inkompetanse ved ikke å ha fulgt dette regelverket (som altså ingen har kunnet noe om) da foreldrene kom med sine barn til Norge og ble registrert i folkeregisteret. Norske myndigheter kan ikke uten videre avregistrere foreldre til barn!
Vår barneminister viser her en grusom uaktsomhet og en brutal fremgangsmåte overfor foreldre og barn. Skal ikke nettopp han ivareta barna? Det kan umulig være til beste for barn ikke å ha sine foreldre!

Vi er svært bekymret for disse barnas situasjon og vi mener dette er et alvorlig overgrep fra norske myndigheter.
Dette er ingen opprydding i juridiske forhold men et rot uten sidestykke som kun fører til utrygge foreldre og barn som fratas juridiske rettigheter de har fått via en ordnet og omfattende juridisk prosess og dom i fødelandet.

Vi presiserer igjen at myndighetene må godta dom på foreldreskap fra barnas fødeland, et land der de også er statsborgere, og hvor kvinnen som har vært surrogat, av egen beslutning og intensjonelt, i tråd med den medisinske behandlingen hun har hjulpet til med, er fradømt alle rettigheter til barnet. Barnet har ingen andre foreldre enn de som er barnets foreldre i Norge.  

Vi forlanger klare, presise regler for å vite hva vi skal forholde oss til og vi forlanger at dommen fra fødelandet gjelder i Norge. Vi forlanger at ingen avregistrering av foreldreskap finner sted alene fordi barnet er født via surrogati.

Surrogatiforeningen vil på det sterkeste avvise at surrogati er menneskehandel.
At en debattleder i landets største avis kan sette en slik beskyldning på trykk sier bare litt om hvor
lite hun skjønner av surrogatispørsmålet.
Dersom surrogati nærmer seg menneskehandel, så er det ikke lenger surrogati, men en alvorlig kriminell handling. En kriminell handlig som også vil fordømmes av land som Nederland, USA og Canada. De samme landene bruker store ressurser på å bekjempe problemet, og da hjelper det ikke at noe som er legalisert som en medisinsk behandling blir kategorisert som kriminellt fordi noen ønsker å bruke sterke ord i debatten. Vi er glade for at justisministeren har sjekket (og antagelig dobbeltsjekket) at det ikke er ulovlig å bli foreldre til barn født via surrogati.

Nytilsatt politidirektør Øystein Mæland får vår fulle støtte. De valgte å reise til USA, et land som har drevet med surrogati i 30 år, har bred kunnskap og rettslige rutiner som ivaretar alle parter. Vi gratulerer med stillingen og ønsker han lykke til i jobben. Vi ber også om at man modererer uttalelser av hensyn til hans barn, og slutter å angripe han fordi han har fått barn. Dersom han skal tas på noe, så må det eventuellt bli om han ikke skjøtter jobben sin, og det er en ganske annen sak.

Surrogatiforeningen støtter mindretallet i bioteknologinemdas forslag om å tillate surrogati i Norge, og anbefaler at forslaget om et 5-årig prøveprosjekt iverksettes. Vi er svært glade for at Bioteknologinemdas mindretall tar surrogatforeldres erfaringer på alvor, og presenterer konkrete forslag til hvordan surrogati kan tilpasses norsk virkelighet. Surrogati er kommet for å bli og det er ikke mulig å stå på utsiden. Stadig flere norske par og enslige har positive erfaringer med surrogati, og Surrogatiforeningen er glade for at så mange av Bioteknologinemdas medlemmer ser at det er nødvendig å ta tak i de utfordringene disse står overfor, det være seg foreldre, surrogat og barna som fødes via surrogati.

Vi mener at bruk av surrogati reiser en rekke etiske dilemmaer. Her er vi på linje med Bioteknologinemdas flertall. Vi mener likevel at de positive sidene ved surrogati er så verdifulle at det ikke er mulig å avvise surrogati som metode for å bringe ønskede barn til verden. En rekke land som det er naturlig å sammenlikne seg med, som USA, Storbritannia og Nederland, har et juridisk rammeverk åpner opp for surrogati. Det er nå på tide at også norske surrogatbarn får anledning til å komme til verden under trygge, forutsigbare forhold i Norge!

Surrogatiforeningen spør seg likevel om hvordan nemnda har kommet fram til sine standpunkter. Det henvises ikke til forskning eller erfaring. Vi savner synspunkter med begrunnelser i konkrete erfaringer fra en rekke land som det er naturlig for Norge å sammenlikne seg med. For eks fra USA, Storbritannia og Nederland. Nemndas konklusjoner framstår slik mest som synsing og føleri. Dette mener vi er for dårlig av en nemnd som tillegges stor tyngde i alvorlige spørsmål som rammer mange mennesker. I tillegg er det forvirring rundt ord som genetisk, biologisk og sosial mor – noe som skaper ytterligere problemer med å se uttalelsen for annet enn nemndas forsøk på å si noe om et tema de har alt for lite kunnskap om.

Nemnda blander i tillegg fattigdomsproblematikk og surrogati uforbeholdent sammen og skiller ikke mellom gode og dårlige prosesser. Det kan vi ikke akseptere!

Surrogatiforeningen har tidligere uttrykt at surrogati i fattige land kan reise flere etiske tilleggsutfordringer enn når det skjer i vestlige land. Vi har av den grunn valgt å mane til forsiktighet overfor de som velger å bruke disse landene og vi understreker at vi er skeptiske til mye av det vi ser av surrogatiprosesser i disse landene. Vi må likevel påpeke at surrogati i disse landene ikke må være ensbetydende med utnyttelse av fattige kvinner. Vi mener fattigdomsproblematikk representerer et aspekt ved surrogati, men dette er ikke ensbetydende med surrogati, og kan ikke være avgjørende for hvordan vi i Norge skal forholde oss til surrogati. Vi mener at dersom surrogati blir en reell mulighet i Norge, vil dette bidra til at færre norske surrogatbarn blir født av kvinner i fattige land.

Avslutningsvis må vi også få utfordre nemnda som synes at surrogati svangerskap tingliggjør svangerskapet og svangerskapsomsorgen. Vi mener bestemt at surrogati gjort i gode og trygge former ikke er å tingliggjøre noen av partene og er like nært og vakkert og omsorgsfullt som andre svangerskap.

For oss ser ut til at stebarnsadopsjon innføres som ny lov i forhold til surrogati, uten at dette har vært til behandling på stortinget i rett saksgang. Dette stiller vi spørsmål ved. I tillegg mener vi at det er et lite egnet regelverk. Surrogatiforeningen har flere ganger uttalt at stebarnsadopsjon ikke er noe som gagner partene i en surrogatiprosess.

Regler for Stebarnsadopsjon er et regelverk laget for en helt annen type problemstilling enn surrogati;
Altså for å kunne adoptere barnet ens partner har fra før. Vi regner med at reglene fungerer bra til dette formålet.
Når det gjelder barn som er født via surrogati er imidlertid regelverket rundt stebarnsadopsjon ikke egnet. Det oppstår mange juridiske og etiske dilemmaer.

Surrogati inngås via kontraktfestede avtaler hvor begge foreldrene går sammen om å skape et barn med hjelp fra en tredjepart via medisinsk behandling. Disse kontraktene ender opp med at foreldreskap etableres via dom i det landet barnet fødes. Det vil si at når foreldrene kommer hjem til Norge har barnet allerede foreldre og surrogaten og hennes mann er fradømt foreldreretten. Barnet, foreldrene og surrogaten er juridisk ivaretatt i henhold til alles ønsker.
Når norske myndigheter nekter å godkjenne dette og ikke lar fødselsattester og dom på foreldrerett fra fødelandet gjelde også i Norge, fører det til en problematikk som kan skade alle involverte parter i surrogatiprosessen: surrogat, foreldre og barnet.
Etter norsk lov blir surrogaten stående som foreldre til et barn hun aldri har ønsket, med alt det dette innebærer både juridisk og følelsesmessig. I sitt land er hun ikke mor da det er hun som har ønsket seg barnet, dvs den norske moren som er mor. Barnet har da i realiteten ingen juridisk mor i Norge slik reglene er blitt. En mor, selv om hun ikke har født selv, vil ikke ønske å gi fra seg sitt morskap for å kunne stebarnsadoptere sitt eget barn.
Det sier seg selv at norske myndigheter her forsøker å lage regler som overhodet ikke er mulig å tilpasse surroatiprosessen, spesielt når denne er gjort i utlandet.
Fordi surrogati ikke er lov å gjøre ved klinikker i Norge i dag må norske foreldre utenlands for denne medisinske behandlingen og derav må de følge lovene i det landet de benytter. At norske myndigheter ved sitt nye regelverk gjør det mer usikkert å reise ut for slik behandling mener vi er svært beklagelig og skadelig.

Forenklet adopsjon

Norske myndigheter gir ofte uttrykk for at stebarnsadopsjon er en ”forenklet måte å adoptere på”. Det er vi uenig i. En må gjennom en godkjenning fra barnevernet med hjemmebesøk, gi fra seg intime opplysninger om helse, skaffe politiattest med mer.
Dette er vel og bra til adopsjon og stebarnsadopsjon, men altså ikke i prosesser hvor den juridiske foreldreretten allerede er ferdig behandlet og barnet har foreldre.
I tillegg kan saksbehandlingen kan ta lang tid noe som fører til usikkerhet og dårlig rettssikkerhet for alle parter i prosessen. Det er lite visshet om hva som legges til grunn for denne type adopsjon i surrogatisaker og det synes er i stor grad opp til skjønn om denne innvilges eller ikke. En kan altså få avslag på stebarnsadopsjon.

Vi risikerer at mødre ikke får stebarnsadoptere sine egne barn. Vi kan ikke se hvordan det sikrer barnets rett til foreldre. Dessuten er det fryktelig for de som står i prosessen og er forelder, å ikke kunne være med på formelle avgjørelser i forhold til barnet. Dette skaper ikke en likevekt mellom foreldre.

Dette er noen konsekvenser av stebarnsadopsjon. Surrogatiforeningen vil gjerne være med på å diskutere alternative løsninger med utgangspunkt i de erfaringene og den kunnskapen vi har.

Surrogatiforeningen har merket seg Kvinnegruppen Ottars uttalelse fra Landsmøtet i november.

Surrogatiforeningen er enig med Ottar i at kvinner har rett til å bestemme over egen kropp og reproduksjon. Det er et av våre mål å jobbe for dette. Vi mener at det må være lov for kvinner å bestemme at de, under trygge medisinske, psykologiske og juridiske forutsetninger og på frivillig grunnlag, skal få lov til å være surrogat dersom de ønsker det. Det bør tilsvarende være lov for kvinner å benytte medisinsk behandling som omfatter surrogati på samme premisser.
At det av og til kommer historier som både rører og kaller på tårer er nok ganske naturlig, når man forholder seg til en forening som tar opp vanskelige og private emner. Det er viktig å få frem at ufrivillig barnløshet er et stort problem som rammer mange mennesker og kan gi stor sorg for dem det gjelder.
Men Surrogatiforeningen mener ikke at politikk skal utformes via tåredryppende historier. Tvert imot ønsker vi fokus på forskningsbasert kunnskap om alle sider ved surrogati. Slik vi ser det støtter forskningen at surrogati kan gjøres på gode og ansvarlige måter for både surrogat, foreldre og barn. Vi ønsker å tale for trygg og etisk surrogati.
Hensikten med foreningen opplysningsarbeid er blant annet å gjøre nordmenn bedre i stand til å forstå både positive og negative sider ved surrogati i utlandet. Vi ønsker også at surrogati skal bli lov i Norge nettopp for å gjøre det trygt og for å forhindre utbytting av fattige kvinner i andre land. Land der en vanskelig kan ha oversikt over hvordan kvinner behandles og på hvilke premisser surrogati inngås. Det er ikke alltid nordmenn tar valg som gagner hverken surrogat eller seg selv, men det er opp til hver enkelt hvordan ne tilnærmer seg surrogati slik lovene er i dag. Sånn sett skulle vi altså gjerne sett at det fantes muligheter i Norge.
Surrogatiforeningen advarer mot surrogati i fattige land og ønsker at det arbeides mot utbyttende relasjoner og kriminalitet også i surrogati sammenheng. Kvinnegruppen Ottar går i en felle, som flere andre, når de likestiller surrogati og utbytting. Sånn er det ikke.

Vi ønsker også å minne kvinnegruppen Ottar om at det er mange dilemmaer i forhold til likestillingen i denne problematikken. Det er lov for en enslig mann å bruke surrogat, men ikke en enslig kvinne. Det er lov å få sæddonasjon i Norge, mens eggdonasjon er forbudt. Og dersom et ektepar bruker egne gener og surrogat, så må fortsatt kvinnen stebarnsadoptere barnet, mens far ikke trenger å gjøre det.
Vi spør også hvilken stilling en kvinne har til handlinger og selvbestemmelse i forhold til det å skape familie. For eksempel; hva er en mor? Er det den som føder eller den som ønsker barnet til verden og ivaretar barnet? Skal vi holde fast på et gammelt kvinnesyn eller skal vi si at det er flere måter å bli mor på? Og å erkjenne at det nå, via ny teknologi, er mulig for kvinner å hjelpe hverandre, på trygge, ansvarlige og høyst frivillige måter også med dette det aller største.
Vi mener at kvinnegrupper bør støtte at surrogati skal bli lov i Norge under trygge forutsetninger samt inngå i dialog om hva disse forutsetningene skal være, og samtidig jobbe mot utbytting av kvinner.