Det er tydelig at oppmerkskomheten rundt surrogati har fått NAV, folkeregisteret og andre til å få på plass en enhetlig praksis. En praksis basert på utredningn (NOU) “Farskap og annen morskap”, til tross for at NOUen fortsatt er ute til høring.

Vi vet om tilfeller der NAV har gitt løfte om permisjon for senere å ha trukket løftet tilbake og istedetfor stilt krav om stebarnsadopsjon. Dette fører til store økonomiske problemer for familier som allerede har hatt store utgifter. I tillegg blir man utsatt for nok en følelsesmessig og psykologisk påkjenning etter nettopp å ha gått igjennom en krevende surrogatiprosess.

Det er ingen opplysningsplikt for norske myndigheter om hvorvidt man har brukt surrogati i utlandet. Når man så straffes for å være ærlig lurer vi på: hva ønsker de norske myndighetene å oppnå med dette?

• Må foreldre gjøre dette i skjul?
• Skal man la være å fortelle barna om hvordan de ble til i frykt for hva de kan si i barnehagen/skolen?
• Risikerer man å måtte betale tilbake permisjonspenger i ettertid?
• Risikerer man et brev i posten om at man må stebarnsadoptere sine egne barn?

Det er ikke ulovlig for nordmenn å benytte seg av surrogati i utlandet.

Dette minner mye om en heksejakt og er en tap-tap situasjon for alle parter, spesielt for barna. Vi skjønner ikke annet enn at konsekvensen blir at foreldre velger å ikke fortelle offentlige myndigheter hvordan de har fått barn.

Vi stiller også spørsmålstegn ved at det er så stort skille mellom regelverket for menn og kvinner. En alenefar kan uten videre få barn i utlandet – også via surrogati, mens det ikke går for en kvinne.

Surrogatiforeningen mener at Norge må anerkjenne utenlandske fødselsattester, så lenge disse er godkjente, for eks med apostillestempel. Det bør være lovene i fødselslandet som gjelder.

I Norge er juridisk mor den som har født barnet. Det gjelder også surrogatmor f.eks. i USA eller Canada, men der vil en rutinemessig domsavgjørelse overføre morskapet fra surrogaten til mor. Norge velger å ikke anerkjenne slike rettsdokumenter, også i de tilfeller der mor har brukt eget egg istedetfor eggdonor.

– I dag er det opp til hver enkelt saksbehandler om hvordan reglene skal tolkes, og det er problematisk. Og ikke til barnas beste, sier Jan Ove Kappelslåen, fra Lillehammer som for ett år siden ble far til tvillinger født av surogatmor i USA.

Les mer på nrk.no