Det er tydelig at oppmerkskomheten rundt surrogati har fått NAV, folkeregisteret og andre til å få på plass en enhetlig praksis. En praksis basert på utredningn (NOU) “Farskap og annen morskap”, til tross for at NOUen fortsatt er ute til høring.

Vi vet om tilfeller der NAV har gitt løfte om permisjon for senere å ha trukket løftet tilbake og istedetfor stilt krav om stebarnsadopsjon. Dette fører til store økonomiske problemer for familier som allerede har hatt store utgifter. I tillegg blir man utsatt for nok en følelsesmessig og psykologisk påkjenning etter nettopp å ha gått igjennom en krevende surrogatiprosess.

Det er ingen opplysningsplikt for norske myndigheter om hvorvidt man har brukt surrogati i utlandet. Når man så straffes for å være ærlig lurer vi på: hva ønsker de norske myndighetene å oppnå med dette?

• Må foreldre gjøre dette i skjul?
• Skal man la være å fortelle barna om hvordan de ble til i frykt for hva de kan si i barnehagen/skolen?
• Risikerer man å måtte betale tilbake permisjonspenger i ettertid?
• Risikerer man et brev i posten om at man må stebarnsadoptere sine egne barn?

Det er ikke ulovlig for nordmenn å benytte seg av surrogati i utlandet.

Dette minner mye om en heksejakt og er en tap-tap situasjon for alle parter, spesielt for barna. Vi skjønner ikke annet enn at konsekvensen blir at foreldre velger å ikke fortelle offentlige myndigheter hvordan de har fått barn.