Archive for the ‘Surrogati i media’ Category

Surrogatidebatten et minefelt?

Wednesday, March 24th, 2010

lDrude Beer sier i en kommentar i nationen.no at hun ble advart av sine kolleger mot å skrive om surrogatmødre.

Det er et par ting vi gjerne vil kommentere.

Designbabyer

Det er en myte at man kan velge gener til sine barn. Det er umulig å plukke egenskaper. Enkelt sagt vil en egenskap hos en av foreldrene ha 50% sjanse for å bli ført videre til barnet. Ønsker du 4 spesifikke egenskaper trenger du 2*2*2*2 = 16 egg for å i teorien ha dekket alle utfallene. Virkeligheten er litt mer komplisert, men faktum er at det ikke er praktisk mulig å plukke egenskaper.

For ikke å snakke om hvor fornærmende det er at folk tror vi gjør dette nettopp FOR å plukke gener! Vi er vanlige mennesker med ett unntak, vi kan ikke få barn på naturlig måte og ender kanskje opp med å bruke surrogat når alle andre metoder har vist seg å være mislykket.

Det er oss også ukjent at man kan velge kjønn, selv om det nok forekommer. Valg av kjønn er ikke normen, men unntaket.

Når man trenger en eggdonor og man får noen å velge mellom er det klart man har preferanser. Vår erfaring er at de fleste først ser på helsebakgrunnen til donoren. Hvis du selv har hjertesykdommer i familien er det greit å velge noen som ikke har det i sin familie.

Er dette å designe en baby? Er det ikke snarere fullt forståelig at man tar slike valg?

Det er også forståelig at man vurderer utseendet. Igjen er vår erfaring at man velger en donor som har familiære trekk, ikke hvorvidt donoren er “vakker”, men igjen, det finnes unntak.

10% går til surrogaten

Vi synes dette var en litt urettferdig formulering i artikkelen. Først står det at en indisk surrogatmor får mellom 20-40.000 kroner. I neste avsnitt står det [...] bare 10 prosent av pengene betales ut til de fødende kvinnene.”

Vi vil her påpeke at de 10% ER 20-40.000 kroner, og dette burde være tankevekker for de fleste. Det koster mange penger å bruke surrogat, men rundt 80% av pengene går med til den medisinske behandlingen! De som bruker surrogat betaler selv IVF-behandlingen. I Norge finnes det støtteordninger, men vi må betale alt selv.

I tillegg skal du kjøpe forsikringer, du skal dekke alle parters advokathjelp, du skal dekke medisiner, oppfølging fysisk, oppfølging psykisk hvis surrogaten ønsker eller trenger det, du skal betale klær, tapt arbeidsinntekt, barnepass når surrogatmor har time til legen… listen er lang.

Det er synd at denne debatten omtales som et minefelt. Det burde være mulig å diskutere saken uten at følelsene tar overhånd. Som regel når vi leser argumenter mot surrogati, er de basert på feil kunnskap og frykt for det ukjente. Vi synes Drude Beer navigerte minefeltet meget bra og bidrar til å heve debatten til et mer saklig og seriøst nivå.

Dansk klinikk: Norge er gammeldagse som ikke tillater eggdonasjon

Tuesday, March 23rd, 2010

I en artikkel i VG forteller danske eksperter at Norge er det mest restriktive landet i Norden når det gjelder reproduksjon.

“[...] dere er nesten biologiske fundamentalister som mener assistert befruktning er dårlig for samfunnet,” sier Nyboe Andersen, leder for Fertilitetsklinikken ved Rikshospitalet i København, til VG Nett.

Forbudet mot eggdonasjon er begrunnet med at det er en langt mer omfattende og potensielt risikofull behandling for kvinner enn en sæddonasjon er for menn. Likevel går Norge for å være det mest likestilte landet i verden!

Nina Stork ved Stork Klinikk i København tror det skyldes at kristne krefter står sterkere i Norge enn i Danmark – “Det er [også] dypt diskriminerende at kvinner ikke skal få behandling avhengig av sivil status.”

I Danmark har ble eggdonasjon tillatt i 1993.

Les hele artikkelen på vg.no

Surrogatiforeningen glad for revurdering av eggdonasjon

Tuesday, March 23rd, 2010

I en artikkel i VG i dag kan vi lese om Norges regelverk i forhold til andre land vi liker å sammenligne oss med.

Den europeiske fagorganisasjonen for assistert befruktning (ESHRE) har funnet ut at Italia, Tyskland, Nederland, Frankrike og Norge er de fem landene som benytter seg oftest av tilbud utenfor landegrensene – i forhold til folketall ligger Norge helt i toppen.

“Norsk fertilitetslovgivning er blant de mest konservative i Europa – vi tillater sæddonasjon, men forbyr eggdonasjon. Bare Tyskland, Italia, Sveits, Østerrike og Tyrkia er like strenge som oss i denne delen av verden, og i Norden er Norge alene om dette, ifølge ESHRE.” – står det i artikkelen.

Flere autoriteter innen fagområdet uttaler seg positivt om å legalisere eggdonasjon i Norge. Johanne Sundby, professor i barnløshet ved UiO, Knut Hordnes, overlege ved seksjon for assistert befruktning ved Haukeland sykehus, Arne Sunde, fertilitetsprofessor ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Direktør for bioteknologinemda Sissel Rogne varsler også at bioteknologiloven snart skal revurdere og da vil de ta stilling til om eggdonasjon skal bli lovlig.

Hyggelig lesning i en god og informativ artikkel på VG i dag!

Designerbaby

Friday, March 19th, 2010

Elisabeth Skarsbø Moen har et frådende innlegg i dagens VG (18.03.10), og vi skjønner at artiklene om surrogati har vakt et engasjement. Og det er jo i utgangspunktet fint – vi har alle rett til å mene og ytre hva vi mener. Men det ligger nok en del kunnskapsmangel her, og vi skal forsøke å rette opp i noe av dine hull. For det er trist å lese et innlegg av en journalist som tydeligvis ikke sjekker fakta før hun utbasunerer ting som er direkte feil på side 2 og 3 i dagens VG.

Designerbabyer

Dette ordet er ikke et ord vi liker, og det er fjernt fra den opplevelsen vi har av denne prosessen uansett land. India har en lovgiving som er helt klar på hva som er lov og ikke lov innen IVF – og vi kan for eksempel opplyse deg om at det ikke er lov til å bestemme kjønnet på babyen. Det er faktisk ikke engang lov til å fortelle kjønn før fødsel i India.

Det er altså vanlige IVF-prosedyrer som benyttes i Norge, det skjer ingen utvelgelse av gener e.l for å skape et “perfekt” barn. De som må bruke donor velger det utfra helt vanlige kriterier, som også brukes i blant annet Danmark.

Du sier at det er ren utnyttelse av kvinner. Hvordan kan du egentlig vite det? Har du snakket med surrogatene, eller er det bare din personlige mening? Du får det til å høres ut som om klinikkene og byråene plukker opp kvinnene fra gaten, slik er det ikke, det stilles strenge krav til kvinnene og til de som ønsker å bli foreldre. Du sier også i samme avsnitt at man kjøper en livmor og et barn, vi mener at man betaler for en medisinsk behandling og gir surrogaten kompensasjon for det fantastiske som hun gjør med det eneste vi kan, nemlig penger. Barnet betaler vi ingenting for.

Du sier at jenta til Caroline og Andre ble tatt i fra surrogaten. Hvordan vet du at dette er surrogatens syn i saken? Hadde hun sett på det slik hadde hun neppe gått inn i en slik avtale. Du undergraver nok en gang indiske kvinners intellekt og meninger, og tar ikke høyde for at de som er surrogater langt i fra er blant de fattigste som du beskriver. Etter en fødsel er det menneskelig at det oppstår følelser omkring situasjonen, det er noe som skjer om uansett i hvilken nasjonalitet surrogaten måtte ha. Her er det mange hormoner i spill, og vi hadde nok blitt mer bekymret om det ikke hadde kommet følelser til uttrykk i slike situasjoner. Det at man gråter er ikke det samme som at man selv ønsker barnet.

Du sier også at nøden driver disse kvinnene. Nok en gang vil vi påpeke at disse kvinnene ikke er i nød, og ikke er blant de fattigste som du beskriver. De må ikke ha penger for å overleve, de ønsker ofte å bruke pengene på barnas framtid eller en større plass å bo. De har allerede mat på bordet og bolig. Om dette er galt eller riktig får være opptil enhver å mene noe om. Men å påstå at nøden driver disse kvinnene er feil, disse kvinnene er ikke i nød, hadde de vært det hadde de ikke blitt godkjent som surrogater ved seriøse byråer og klinikker.

Videre sier du at surrogaten må ha mistet sin biologiske mulighet til å selv å bli mor. Det er sjokkerende at du kan komme med slike påstander som på ingen måte har rot i virkeligheten. Hadde du lest artikkelen om Caroline grundig hadde du visst dette. Ingen surrogater må sterilisere seg for å kunne bli surrogat, og de kan få så mange barn de selv vil etter å ha vært surrogat for noen. Det at akkurat denne surrogaten hadde sterilisert seg var fordi de ikke ønsker seg flere barn selv. Det er altså på ingen måte noen krav til at surrogaten må være sterilisert. Det som derimot ER et krav, er at de skal ha egne barn.

Du sier også litt om Kari Ann Volden, og noe om en lov som ikke følger med i dagens medisinske utvikling og muligheter. Du bygger oppunder et kvinnefiendtlig syn, der du sier at kun den som har født er mor uansett. Hva hvis kvinnen som føder barnet ikke føler det slik? Barnet deler ingen av hennes gener, og surrogatens innstilling til dette er ikke slik. De som går inn i en avtale om å være surrogat har et ganske annet utgangspunkt enn det du ser ut til å anta. Eller mener du at du er klokere enn de som ønsker og velger å bli surrogat? Du mener at det ikke er mulig å ville hjelpe andre på denne måten siden du ikke kunne tenkt deg det – men sånn er det vel i mange situasjoner. Og kan du vise til forskning blant barn født med surrogat som skulle tilsi at dette er skadelig for barnet?

Du sier også at dette er en prosess styrt av mennesker og ikke av naturen. Da mener du vel dette om IVF også? At det også er feil. De medisinske prosedyrene er ikke noe annerledes innenfor surrogati enn vanlig IVF. Det er mye innen medisin som er nytt og fantastisk, som kan redde liv, som kan forlenge liv og som kan endre liv.

Vi er de første til å erkjenne at surrogati kan skje og skjer i former vi ikke støtter. Vi ønsker nemlig ikke at surrogaten skal utnyttes eller at det skal kjennes uetisk for de parter som er involvert. Vi ønsker at surrogati skal skje innen gode og trygge medisinske, juridiske og psykologiske rammer.

Til slutt setter du siste spiker i kista ved å synse noe om at dette er menneskehandel og organhandel. Vi mener at menneskehandel er noe ganske annet enn dette, organhandel likeså. Vi håper at uansett hvilken retning debatten nå tar, så bør den holdes på et mer saklig nivå enn det du utviser i denne kommentaren. Surrogatiforeningen skriver på våre sider at vi ber om at de som debatterer denne saken tar et særlig hensyn til barna. Vi oppfordrer media, politikere og samfunnsaktører til å omtale og debattere temaet på en respektfull måte med tanke på barna som allerede er født, og som allerede er åpne på hvordan de er kommet til verden i sitt nærmiljø.

Og en ting til – før du setter ting på trykk, er det greit å sjekke fakta. Innen surrogati kan du gjerne bruke oss! Vi kan det!

Surrogatiforeningen

Kari Ann Volden offer for stivbeint regelverk

Monday, March 15th, 2010

Surrogatiforeningen mener norske myndigheter tar feil når de ikke lar Kari Ann Volden komme hjem med sine to små barn. Norge opptrer stivbeint, og tar ikke hensyn til barnas beste. De anerkjenner heller ikke indisk lov, som sier at det er Kari Ann Volden som er barnas mor.

Vi stiller også spørsmålstegn ved at det er så stort skille mellom regelverket for menn og kvinner. En alenefar kan uten videre få barn i utlandet – også via surrogati, mens det ikke går for en kvinne.

Surrogatiforeningen mener at Norge må anerkjenne utenlandske fødselsattester, så lenge disse er godkjente, for eks med apostillestempel. Det bør være lovene i fødselslandet som gjelder.

Å velge donor

Monday, March 1st, 2010

Surrogatiforeningen kommenterer ikke enkeltpersoner. Surrogatiforeningen tar heller ikke stilling til hvem som skal kunne benytte seg av surrogati, men ønsker at alle som trenger det skal få bruke den medisinske behandlingen som finnes.

Surrogatiforeningen ønsker å hjelpe andre til å gjøre moralske og etisk gode valg. Det er vanskelig å skjønne hvor mye man må sette seg inn i før man starter prosessen – mange kan føle seg overrumplet over alle avgjørelsene som må tas underveis. På generelt grunnlag så vet vi at det i de aller fleste tilfeller er en helt annen prosess å velge donor enn å finne den man synes er penest.

Vår erfaring er at de fleste velger å se på medisinsk historie, og at en synes en kjenner igjen noe i seg selv i den en velger enten det er det at donor en har et familiært utseende, lik utdanning eller interesser eller annet. Har man først muligheten er det jo en fin ting å f. eks sikre seg om at familiesykdommer ikke går igjen på begge sidene!

De aller fleste donorbyråer og klinikker har helt vanlige kvinner og menn som donerer sæd \ egg og er valgt ut for å kunne representere flere ulike mennesker (i både høyde og farger og fasonger), og ut fra medisinsk historie og alder, ikke etter kriterier om at de ser ut som modeller.

For de aller fleste er det å velge donor, enten det dreier seg om sæd- eller eggdonor, en tøff prosess som er psykisk krevende. For den som må benytte donor er det ofte forbundet med å ikke selv kunne få enge barn. De som kan få barn på vanlig måte slipper å tenke på genetisk og biologisk bakgrunn, da dette da valget blir tatt for dem. I motsetning til det mange tror, er det ikke en velsignelse å velge den genetiske bakgrunnen til sine barn. For den som vet litt om biologi og genetikk, så vet en at det ikke er mulig å vite hvordan et barn blir seende ut fra hvordan donors utseende er, eller at det er noen automatikk i at barn arver de egenskapene vi ønsker.

For mennesker som må benytte seg av donasjon er det å få et barn ens høyeste ønske – uansett utseende. Det som er helt sikkert er at ditt barn er det vakreste i verden, uansett!

De forbudte ønskebarna

Wednesday, February 10th, 2010

NRK har lagt ut sin tredje artikkel i dag om surrogati.

Fellesnevneren blant mange av de som bruker surrogat i utlandet er at de ikke kan få barn selv på grunn av sykdom. Dette er ofte noe man oppdager etter mange år, kanskje også etter flere mislykkede forsøk med prøverør.

– Hege fikk eggstokk-kreft for tre år siden, og kunne dermed ikke føde barn, sier Jan Ove til NRK. Paret vurderte adopsjon, men på grunn av en karantenetid på fem år, og en ventetid på tre, valgte de surrogati.

Les historien til Hege og Jan Ove på nrk.no

Barn født av surrogat havner i et juridisk vakuum

Wednesday, February 10th, 2010

I en artikkel på nrk.no forteller pappa Odd Jenvin hvordan foreldre havner i et juridisk vakuum.

I Norge er juridisk mor den som har født barnet. Det gjelder også surrogatmor f.eks. i USA eller Canada, men der vil en rutinemessig domsavgjørelse overføre morskapet fra surrogaten til mor. Norge velger å ikke anerkjenne slike rettsdokumenter, også i de tilfeller der mor har brukt eget egg istedetfor eggdonor.

– I dag er det opp til hver enkelt saksbehandler om hvordan reglene skal tolkes, og det er problematisk. Og ikke til barnas beste, sier Jan Ove Kappelslåen, fra Lillehammer som for ett år siden ble far til tvillinger født av surogatmor i USA.

Les mer på nrk.no

Om utnytting av fattige kvinner i den tredje verden

Wednesday, February 10th, 2010

Surrogati får stadig mer oppmerksomhet i Norge, og det er bra. I en nyhetssak på nrk.no 10. februar 2010 snakkes det ofte om utnytting av fattige kvinner i den tredje verden.

Surrogatiforeningen er mot utnytting av kvinner. Det at utnytting kan forekomme er derimot ikke noe argument for å forby surrogati.

Saken er snarere at mange ikke kan forstå hvorfor noen kvinner velger å bære frem et barn for et annet par, og konstruerer argumenter for å underbygge sin overbevisning.

Å si at fattige kvinner blir utnyttet er et slikt argument. Er surrogati ok hvis kvinnene ikke blir utnyttet? Da er jo problemet av kvinner blir utnyttet, ikke surrogati i seg selv!

Surrogati er ikke noe nytt fenomen, men siden det er ulovlig i Norge har det hittil fått lite oppmerksomhet.

Surrogati har eksistert i vestlige land som bl.a. USA, Storbritannia og Canada i en årrekke. Der er det et etablert apparat av leger, psykologer og advokater som sikrer at prosessen er medisinsk og juridisk forsvarlig for alle parter.

Dette ønsker surrogatiforeningen å åpne for i Norge.

Surrogatiforeningen ønsker å få en opplyst diskusjon om surrogati i media. Det er når man setter søkelyset på en problemstilling at skyggene forsvinner.