Surrogatiforeningen

Før en inngår i et donor- \ surrogatiarrangement må en skaffe seg informasjon og kunnskap om medisinske, psykologiske og juridiske forutsetninger slik at det blir en god prosess for alle involverte parter.

Søk informasjon om de landene som tilbyr surrogati. En må være særlig varsom i fattige land.

Undersøk nøye  klinikkens syn på hvordan de forholder seg til ivaretakelsen av surrogat, donor og foreldre.

Søk informasjon fra klinikker du er interessert i å benytte om hvor mange IVF (el) som er gjort, og hvor stor prosent som har resultert i at et barn blir født. Finn ut om klinikkens syn på antall embryoer som settes inn, og om klinikken følger etisk medisinske retningslinjer. Dette kan hjelpe en til å finne ut noe om hvor dyktig klinikken er.

Du må tilegne deg kompetent juridisk veiledning fra advokater som har erfaring fra surrogati- og donasjonskontrakter og arrangementer. Det skal foreligge undertegnede kontrakter mellom alle partene i prosessen før prosessen starter og etter at barnet er født.

De fleste klinikker vil ikke akseptere en pasient uten slike undertegnede avtaler (uansett om avtalen er forpliktende i en rettssak eller ikke). Vær oppmerksom på at slike kontrakter ikke nødvendigvis er gjeldende i alle land \ stater\ rettssaler.

Du må alltid søke råd fra en juridisk ekspert i det landet \ den staten surrogaten skal føde i, slik at du får godkjent foreldreskap i forhold til gjeldende lover der du er.

Både surrogatens, donorens og dine ønsker og forventninger må uttrykkes og kontraktfestes i god tid før prosessen begynner.

Det må være kontakt mellom foreldre og surrogat før og under prosessen.

Alle parter må gjennomgå og bestå medisinske tester på forhånd (inkludert tester for ulike sykdommer og smitte).

Både foreldre og kvinnen som er surrogat må motta psykologisk veiledning før, under og etter prosessen.