Kari Ann Volden offer for stivbeint regelverk

March 15th, 2010

Surrogatiforeningen mener norske myndigheter tar feil når de ikke lar Kari Ann Volden komme hjem med sine to små barn. Norge opptrer stivbeint, og tar ikke hensyn til barnas beste. De anerkjenner heller ikke indisk lov, som sier at det er Kari Ann Volden som er barnas mor.

Vi stiller også spørsmålstegn ved at det er så stort skille mellom regelverket for menn og kvinner. En alenefar kan uten videre få barn i utlandet – også via surrogati, mens det ikke går for en kvinne.

Surrogatiforeningen mener at Norge må anerkjenne utenlandske fødselsattester, så lenge disse er godkjente, for eks med apostillestempel. Det bør være lovene i fødselslandet som gjelder.

Å velge donor

March 1st, 2010

Surrogatiforeningen kommenterer ikke enkeltpersoner. Surrogatiforeningen tar heller ikke stilling til hvem som skal kunne benytte seg av surrogati, men ønsker at alle som trenger det skal få bruke den medisinske behandlingen som finnes.

Surrogatiforeningen ønsker å hjelpe andre til å gjøre moralske og etisk gode valg. Det er vanskelig å skjønne hvor mye man må sette seg inn i før man starter prosessen – mange kan føle seg overrumplet over alle avgjørelsene som må tas underveis. På generelt grunnlag så vet vi at det i de aller fleste tilfeller er en helt annen prosess å velge donor enn å finne den man synes er penest.

Vår erfaring er at de fleste velger å se på medisinsk historie, og at en synes en kjenner igjen noe i seg selv i den en velger enten det er det at donor en har et familiært utseende, lik utdanning eller interesser eller annet. Har man først muligheten er det jo en fin ting å f. eks sikre seg om at familiesykdommer ikke går igjen på begge sidene!

De aller fleste donorbyråer og klinikker har helt vanlige kvinner og menn som donerer sæd \ egg og er valgt ut for å kunne representere flere ulike mennesker (i både høyde og farger og fasonger), og ut fra medisinsk historie og alder, ikke etter kriterier om at de ser ut som modeller.

For de aller fleste er det å velge donor, enten det dreier seg om sæd- eller eggdonor, en tøff prosess som er psykisk krevende. For den som må benytte donor er det ofte forbundet med å ikke selv kunne få enge barn. De som kan få barn på vanlig måte slipper å tenke på genetisk og biologisk bakgrunn, da dette da valget blir tatt for dem. I motsetning til det mange tror, er det ikke en velsignelse å velge den genetiske bakgrunnen til sine barn. For den som vet litt om biologi og genetikk, så vet en at det ikke er mulig å vite hvordan et barn blir seende ut fra hvordan donors utseende er, eller at det er noen automatikk i at barn arver de egenskapene vi ønsker.

For mennesker som må benytte seg av donasjon er det å få et barn ens høyeste ønske – uansett utseende. Det som er helt sikkert er at ditt barn er det vakreste i verden, uansett!

De forbudte ønskebarna

February 10th, 2010

NRK har lagt ut sin tredje artikkel i dag om surrogati.

Fellesnevneren blant mange av de som bruker surrogat i utlandet er at de ikke kan få barn selv på grunn av sykdom. Dette er ofte noe man oppdager etter mange år, kanskje også etter flere mislykkede forsøk med prøverør.

– Hege fikk eggstokk-kreft for tre år siden, og kunne dermed ikke føde barn, sier Jan Ove til NRK. Paret vurderte adopsjon, men på grunn av en karantenetid på fem år, og en ventetid på tre, valgte de surrogati.

Les historien til Hege og Jan Ove på nrk.no

Barn født av surrogat havner i et juridisk vakuum

February 10th, 2010

I en artikkel på nrk.no forteller pappa Odd Jenvin hvordan foreldre havner i et juridisk vakuum.

I Norge er juridisk mor den som har født barnet. Det gjelder også surrogatmor f.eks. i USA eller Canada, men der vil en rutinemessig domsavgjørelse overføre morskapet fra surrogaten til mor. Norge velger å ikke anerkjenne slike rettsdokumenter, også i de tilfeller der mor har brukt eget egg istedetfor eggdonor.

– I dag er det opp til hver enkelt saksbehandler om hvordan reglene skal tolkes, og det er problematisk. Og ikke til barnas beste, sier Jan Ove Kappelslåen, fra Lillehammer som for ett år siden ble far til tvillinger født av surogatmor i USA.

Les mer på nrk.no

Om utnytting av fattige kvinner i den tredje verden

February 10th, 2010

Surrogati får stadig mer oppmerksomhet i Norge, og det er bra. I en nyhetssak på nrk.no 10. februar 2010 snakkes det ofte om utnytting av fattige kvinner i den tredje verden.

Surrogatiforeningen er mot utnytting av kvinner. Det at utnytting kan forekomme er derimot ikke noe argument for å forby surrogati.

Saken er snarere at mange ikke kan forstå hvorfor noen kvinner velger å bære frem et barn for et annet par, og konstruerer argumenter for å underbygge sin overbevisning.

Å si at fattige kvinner blir utnyttet er et slikt argument. Er surrogati ok hvis kvinnene ikke blir utnyttet? Da er jo problemet av kvinner blir utnyttet, ikke surrogati i seg selv!

Surrogati er ikke noe nytt fenomen, men siden det er ulovlig i Norge har det hittil fått lite oppmerksomhet.

Surrogati har eksistert i vestlige land som bl.a. USA, Storbritannia og Canada i en årrekke. Der er det et etablert apparat av leger, psykologer og advokater som sikrer at prosessen er medisinsk og juridisk forsvarlig for alle parter.

Dette ønsker surrogatiforeningen å åpne for i Norge.

Surrogatiforeningen ønsker å få en opplyst diskusjon om surrogati i media. Det er når man setter søkelyset på en problemstilling at skyggene forsvinner.