For oss ser ut til at stebarnsadopsjon innføres som ny lov i forhold til surrogati, uten at dette har vært til behandling på stortinget i rett saksgang. Dette stiller vi spørsmål ved. I tillegg mener vi at det er et lite egnet regelverk. Surrogatiforeningen har flere ganger uttalt at stebarnsadopsjon ikke er noe som gagner partene i en surrogatiprosess.
Regler for Stebarnsadopsjon er et regelverk laget for en helt annen type problemstilling enn surrogati;
Altså for å kunne adoptere barnet ens partner har fra før. Vi regner med at reglene fungerer bra til dette formålet.
Når det gjelder barn som er født via surrogati er imidlertid regelverket rundt stebarnsadopsjon ikke egnet. Det oppstår mange juridiske og etiske dilemmaer.
Surrogati inngås via kontraktfestede avtaler hvor begge foreldrene går sammen om å skape et barn med hjelp fra en tredjepart via medisinsk behandling. Disse kontraktene ender opp med at foreldreskap etableres via dom i det landet barnet fødes. Det vil si at når foreldrene kommer hjem til Norge har barnet allerede foreldre og surrogaten og hennes mann er fradømt foreldreretten. Barnet, foreldrene og surrogaten er juridisk ivaretatt i henhold til alles ønsker.
Når norske myndigheter nekter å godkjenne dette og ikke lar fødselsattester og dom på foreldrerett fra fødelandet gjelde også i Norge, fører det til en problematikk som kan skade alle involverte parter i surrogatiprosessen: surrogat, foreldre og barnet.
Etter norsk lov blir surrogaten stående som foreldre til et barn hun aldri har ønsket, med alt det dette innebærer både juridisk og følelsesmessig. I sitt land er hun ikke mor da det er hun som har ønsket seg barnet, dvs den norske moren som er mor. Barnet har da i realiteten ingen juridisk mor i Norge slik reglene er blitt. En mor, selv om hun ikke har født selv, vil ikke ønske å gi fra seg sitt morskap for å kunne stebarnsadoptere sitt eget barn.
Det sier seg selv at norske myndigheter her forsøker å lage regler som overhodet ikke er mulig å tilpasse surroatiprosessen, spesielt når denne er gjort i utlandet.
Fordi surrogati ikke er lov å gjøre ved klinikker i Norge i dag må norske foreldre utenlands for denne medisinske behandlingen og derav må de følge lovene i det landet de benytter. At norske myndigheter ved sitt nye regelverk gjør det mer usikkert å reise ut for slik behandling mener vi er svært beklagelig og skadelig.
Forenklet adopsjon
Norske myndigheter gir ofte uttrykk for at stebarnsadopsjon er en ”forenklet måte å adoptere på”. Det er vi uenig i. En må gjennom en godkjenning fra barnevernet med hjemmebesøk, gi fra seg intime opplysninger om helse, skaffe politiattest med mer.
Dette er vel og bra til adopsjon og stebarnsadopsjon, men altså ikke i prosesser hvor den juridiske foreldreretten allerede er ferdig behandlet og barnet har foreldre.
I tillegg kan saksbehandlingen kan ta lang tid noe som fører til usikkerhet og dårlig rettssikkerhet for alle parter i prosessen. Det er lite visshet om hva som legges til grunn for denne type adopsjon i surrogatisaker og det synes er i stor grad opp til skjønn om denne innvilges eller ikke. En kan altså få avslag på stebarnsadopsjon.
Vi risikerer at mødre ikke får stebarnsadoptere sine egne barn. Vi kan ikke se hvordan det sikrer barnets rett til foreldre. Dessuten er det fryktelig for de som står i prosessen og er forelder, å ikke kunne være med på formelle avgjørelser i forhold til barnet. Dette skaper ikke en likevekt mellom foreldre.
Dette er noen konsekvenser av stebarnsadopsjon. Surrogatiforeningen vil gjerne være med på å diskutere alternative løsninger med utgangspunkt i de erfaringene og den kunnskapen vi har.