Surrogati i Norge

DSCN2336

Lover og regler

I følge Norsk lov er det kun kvinnen som føder som er mor. Morskap kan bare overføres ved adopsjon i Norge.
Norsk bioteknologilov tillater ikke at en utfører eggdonasjon eller surrogati i Norge.

Lover

 
 

Fastsettelse av farskap-barn født av utenlandsk surrogatmor
21.06.10
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utredet spørsmål om fastsettelse av farskap ved medvirkning av norsk utenriksstasjon i tilfeller hvor barnet er født av en utenlandsk kvinne og det foreligger en surrogatiavtale.
Surrogatiavtaler er ikke tillatt etter norsk rett, og en slik avtale kan ikke legges til grunn for etablering av farskap eller morskap i Norge. Surrogatmoren er etter norsk rett barnets mor, jf barneloven § 2. Dersom hun er gift, er det ektefellen som er far til barnet, jf barneloven § 3.
Overføring av morskap kan kun skje i form av adopsjon. Farskap kan imidlertid fastsettes etter norske regler dersom den som er oppgitt som far, er bosatt i Norge, jf barneloven § 81 .
Fastsettelse av farskap når mor er ugift
Det er lagt til grunn at farskap kan fastsettes ved erkjennelse på norsk utenriksstasjon dersom surrogatmoren oppgir den aktuelle mannen som far til barnet. Det er ikke tilstrekkelig at mannen fremlegger surrogatiavtalen som bevis for at han er oppgitt som far. Utenriksstasjonen vil i slike tilfeller oversende erkjennelsen til Personregisteret, Skatt nord, på vanlig måte, og NAV vil ikke være involvert i saksbehandlingen.
Fastsettelse av farskap når mor er gift
Som nevnt innledningsvis vil det i slike tilfeller være morens ektefelle som er barnets far i henhold til norsk rett. Farskap kan endres etter barneloven § 7 dersom surrogatmoren oppgir den aktuelle mannen som far til barnet og han erkjenner farskapet. Farskapserkjennelsen må deretter godtas av surrogatmoren og av hennes ektefelle. Det er lagt til grunn at det skal pålegges prøvetaking for DNA-analyse i alle slike saker. Utenriksstasjonen vil derfor ta spyttprøver av barnet og den mannen som har erkjent farskapet. Disse vil bli oversendt til Rettsmedisinsk institutt (RMI) for analyse. Det er NAV forvaltning som fatter vedtak etter barneloven § 7. Farskapserkjennelsen og godkjennelsene vil derfor bli oversendt fra utenriksstasjonen til NAV-kontoret der mannen er bosatt. Det samme gjelder prøveresultatet fra RMI.
(Arbeids- og velferdsdirektoratet har sendt ut et notat med retningslinjer for behandling av disse sakene). 

Bistand til nordmenn i utlandet.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-12-20102011/7.html?id=637554

6.3 Surrogati
Surrogati er en ordning hvor en kvinne inngår avtale om å bli gravid og føde et barn for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten. Surrogatmoren kan være barnets genetiske mor eller egg kan være donert fra den pretenderende moren eller fra en tredje kvinne.

Eggdonasjon er ikke tillatt etter norsk lov 1, noe som innebærer at surrogatmorskap med bruk av befruktede egg fra en annen kvinne enn den som skal bære frem barnet, ikke kan gjennomføres i Norge.

Enkelte norske par og enslige reiser til andre land og inngår avtaler med kvinner om at de skal bære fram barn for dem. Når barna blir født, henvender de seg til norsk utenriksstasjon for å få hjelp til fastsettelse av farskap, registrering i folkeregisteret og utstedelse av pass.

I henhold til Barneloven 2 regnes den kvinnen som har født barnet som barnets mor.

Som barnets far regnes den som moren er gift med ved fødselen. Når moren er ugift, kan en mann erkjenne farskap 3. Norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann kan ta imot erkjennelse av farskap når vilkårene i barneloven er oppfylt 4. Er surrogatmoren gift, kan farskap overføres til en annen mann som har erkjent farskapet, dersom alle berørte parter er enige om det, og NAV «finner det truleg» 5 at mannen er barnets far. I surrogatisaker pålegges det rutinemessig DNA-analyse når surrogatmoren er gift, for å utelukke at kvinnens ektemann er biologisk far til barnet. Utenriksstasjonen er behjelpelig med prøvetaking. Prøvene sendes til Rettsmedisinsk Institutt i Oslo for DNA-analyse.

Det er store etiske og juridiske dilemma knyttet til surrogati. Slik situasjonen er i dag kan barn født som følge av surrogati risikere å ende opp som statsløse og rettløse. Det er også grunn til bekymring for at surrogati vil kunne understøtte en praksis som bidrar til handel med og annen grov utnyttelse av barn. En interdepartemental arbeidsgruppe fremla i juni 2010 en rapport om noen av utfordringene knyttet til surrogati 6.

Regjeringen legger stor vekt på å etterleve bestemmelsene i FNs barnekonvensjon. I den grad norske statsborgere er involvert i surrogatisaker, vil regjeringen legge hovedvekt på å sikre barnets beste innenfor rammen av lokal, norsk og internasjonal lovgivning. Samtidig vil den arbeide for større internasjonal forståelse for de mange etiske og juridiske problemstillinger surrogati reiser.

Høringsuttalelser (NOU):

Fra bioteknologimøtet våren 2010:
http://bioteknologinemnda.blip.tv/

Comments are closed.