Surrogatidebatten et minefelt?

lDrude Beer sier i en kommentar i nationen.no at hun ble advart av sine kolleger mot å skrive om surrogatmødre.

Det er et par ting vi gjerne vil kommentere.

Designbabyer

Det er en myte at man kan velge gener til sine barn. Det er umulig å plukke egenskaper. Enkelt sagt vil en egenskap hos en av foreldrene ha 50% sjanse for å bli ført videre til barnet. Ønsker du 4 spesifikke egenskaper trenger du 2*2*2*2 = 16 egg for å i teorien ha dekket alle utfallene. Virkeligheten er litt mer komplisert, men faktum er at det ikke er praktisk mulig å plukke egenskaper.

For ikke å snakke om hvor fornærmende det er at folk tror vi gjør dette nettopp FOR å plukke gener! Vi er vanlige mennesker med ett unntak, vi kan ikke få barn på naturlig måte og ender kanskje opp med å bruke surrogat når alle andre metoder har vist seg å være mislykket.

Det er oss også ukjent at man kan velge kjønn, selv om det nok forekommer. Valg av kjønn er ikke normen, men unntaket.

Når man trenger en eggdonor og man får noen å velge mellom er det klart man har preferanser. Vår erfaring er at de fleste først ser på helsebakgrunnen til donoren. Hvis du selv har hjertesykdommer i familien er det greit å velge noen som ikke har det i sin familie.

Er dette å designe en baby? Er det ikke snarere fullt forståelig at man tar slike valg?

Det er også forståelig at man vurderer utseendet. Igjen er vår erfaring at man velger en donor som har familiære trekk, ikke hvorvidt donoren er “vakker”, men igjen, det finnes unntak.

10% går til surrogaten

Vi synes dette var en litt urettferdig formulering i artikkelen. Først står det at en indisk surrogatmor får mellom 20-40.000 kroner. I neste avsnitt står det [...] bare 10 prosent av pengene betales ut til de fødende kvinnene.”

Vi vil her påpeke at de 10% ER 20-40.000 kroner, og dette burde være tankevekker for de fleste. Det koster mange penger å bruke surrogat, men rundt 80% av pengene går med til den medisinske behandlingen! De som bruker surrogat betaler selv IVF-behandlingen. I Norge finnes det støtteordninger, men vi må betale alt selv.

I tillegg skal du kjøpe forsikringer, du skal dekke alle parters advokathjelp, du skal dekke medisiner, oppfølging fysisk, oppfølging psykisk hvis surrogaten ønsker eller trenger det, du skal betale klær, tapt arbeidsinntekt, barnepass når surrogatmor har time til legen… listen er lang.

Det er synd at denne debatten omtales som et minefelt. Det burde være mulig å diskutere saken uten at følelsene tar overhånd. Som regel når vi leser argumenter mot surrogati, er de basert på feil kunnskap og frykt for det ukjente. Vi synes Drude Beer navigerte minefeltet meget bra og bidrar til å heve debatten til et mer saklig og seriøst nivå.

2 Responses to “Surrogatidebatten et minefelt?”

  1. Knut Olav says:

    Man skulle kanskje ønske at det ikke var slik, men enkelte klinikker i USA tilbyr faktisk å sjekke kjønnet på embryoene før de settes inn i livmoren, slik at man kan “velge kjønn”….

    Dr. Steinberg ved The Fertility Institutes i Los Angeles er blant de som tilbyr dette. De kaller det: “Sex selection and Family Balancing”.
    (Se lenke: http://www.fertility-docs.com/fertility_gender.phtml)

    Knut O.

  2. Tvillingmamma says:

    Dette stemmer Knut Olav,det er nok slik i USA at man ved veldig mange klinikker får dette tilbudet. Vi må bare beklage om det gikk fram av innlegget at vi ikke var klar over dette.
    Men som surrogatforeningen her skriver:

    Valg av kjønn er ikke normen, men unntaket.

    Tvillingmamma
    Styremedlem.

Leave a Reply