Surrogatiforeningen støtter mindretallet i bioteknologinemdas forslag om å tillate surrogati i Norge, og anbefaler at forslaget om et 5-årig prøveprosjekt iverksettes. Vi er svært glade for at Bioteknologinemdas mindretall tar surrogatforeldres erfaringer på alvor, og presenterer konkrete forslag til hvordan surrogati kan tilpasses norsk virkelighet. Surrogati er kommet for å bli og det er ikke mulig å stå på utsiden. Stadig flere norske par og enslige har positive erfaringer med surrogati, og Surrogatiforeningen er glade for at så mange av Bioteknologinemdas medlemmer ser at det er nødvendig å ta tak i de utfordringene disse står overfor, det være seg foreldre, surrogat og barna som fødes via surrogati.
Vi mener at bruk av surrogati reiser en rekke etiske dilemmaer. Her er vi på linje med Bioteknologinemdas flertall. Vi mener likevel at de positive sidene ved surrogati er så verdifulle at det ikke er mulig å avvise surrogati som metode for å bringe ønskede barn til verden. En rekke land som det er naturlig å sammenlikne seg med, som USA, Storbritannia og Nederland, har et juridisk rammeverk åpner opp for surrogati. Det er nå på tide at også norske surrogatbarn får anledning til å komme til verden under trygge, forutsigbare forhold i Norge!
Surrogatiforeningen spør seg likevel om hvordan nemnda har kommet fram til sine standpunkter. Det henvises ikke til forskning eller erfaring. Vi savner synspunkter med begrunnelser i konkrete erfaringer fra en rekke land som det er naturlig for Norge å sammenlikne seg med. For eks fra USA, Storbritannia og Nederland. Nemndas konklusjoner framstår slik mest som synsing og føleri. Dette mener vi er for dårlig av en nemnd som tillegges stor tyngde i alvorlige spørsmål som rammer mange mennesker. I tillegg er det forvirring rundt ord som genetisk, biologisk og sosial mor – noe som skaper ytterligere problemer med å se uttalelsen for annet enn nemndas forsøk på å si noe om et tema de har alt for lite kunnskap om.
Nemnda blander i tillegg fattigdomsproblematikk og surrogati uforbeholdent sammen og skiller ikke mellom gode og dårlige prosesser. Det kan vi ikke akseptere!
Surrogatiforeningen har tidligere uttrykt at surrogati i fattige land kan reise flere etiske tilleggsutfordringer enn når det skjer i vestlige land. Vi har av den grunn valgt å mane til forsiktighet overfor de som velger å bruke disse landene og vi understreker at vi er skeptiske til mye av det vi ser av surrogatiprosesser i disse landene. Vi må likevel påpeke at surrogati i disse landene ikke må være ensbetydende med utnyttelse av fattige kvinner. Vi mener fattigdomsproblematikk representerer et aspekt ved surrogati, men dette er ikke ensbetydende med surrogati, og kan ikke være avgjørende for hvordan vi i Norge skal forholde oss til surrogati. Vi mener at dersom surrogati blir en reell mulighet i Norge, vil dette bidra til at færre norske surrogatbarn blir født av kvinner i fattige land.
Avslutningsvis må vi også få utfordre nemnda som synes at surrogati svangerskap tingliggjør svangerskapet og svangerskapsomsorgen. Vi mener bestemt at surrogati gjort i gode og trygge former ikke er å tingliggjøre noen av partene og er like nært og vakkert og omsorgsfullt som andre svangerskap.