Surrogatiforeningen har merket seg Kvinnegruppen Ottars uttalelse fra Landsmøtet i november.
Surrogatiforeningen er enig med Ottar i at kvinner har rett til å bestemme over egen kropp og reproduksjon. Det er et av våre mål å jobbe for dette. Vi mener at det må være lov for kvinner å bestemme at de, under trygge medisinske, psykologiske og juridiske forutsetninger og på frivillig grunnlag, skal få lov til å være surrogat dersom de ønsker det. Det bør tilsvarende være lov for kvinner å benytte medisinsk behandling som omfatter surrogati på samme premisser.
At det av og til kommer historier som både rører og kaller på tårer er nok ganske naturlig, når man forholder seg til en forening som tar opp vanskelige og private emner. Det er viktig å få frem at ufrivillig barnløshet er et stort problem som rammer mange mennesker og kan gi stor sorg for dem det gjelder.
Men Surrogatiforeningen mener ikke at politikk skal utformes via tåredryppende historier. Tvert imot ønsker vi fokus på forskningsbasert kunnskap om alle sider ved surrogati. Slik vi ser det støtter forskningen at surrogati kan gjøres på gode og ansvarlige måter for både surrogat, foreldre og barn. Vi ønsker å tale for trygg og etisk surrogati.
Hensikten med foreningen opplysningsarbeid er blant annet å gjøre nordmenn bedre i stand til å forstå både positive og negative sider ved surrogati i utlandet. Vi ønsker også at surrogati skal bli lov i Norge nettopp for å gjøre det trygt og for å forhindre utbytting av fattige kvinner i andre land. Land der en vanskelig kan ha oversikt over hvordan kvinner behandles og på hvilke premisser surrogati inngås. Det er ikke alltid nordmenn tar valg som gagner hverken surrogat eller seg selv, men det er opp til hver enkelt hvordan ne tilnærmer seg surrogati slik lovene er i dag. Sånn sett skulle vi altså gjerne sett at det fantes muligheter i Norge.
Surrogatiforeningen advarer mot surrogati i fattige land og ønsker at det arbeides mot utbyttende relasjoner og kriminalitet også i surrogati sammenheng. Kvinnegruppen Ottar går i en felle, som flere andre, når de likestiller surrogati og utbytting. Sånn er det ikke.
Vi ønsker også å minne kvinnegruppen Ottar om at det er mange dilemmaer i forhold til likestillingen i denne problematikken. Det er lov for en enslig mann å bruke surrogat, men ikke en enslig kvinne. Det er lov å få sæddonasjon i Norge, mens eggdonasjon er forbudt. Og dersom et ektepar bruker egne gener og surrogat, så må fortsatt kvinnen stebarnsadoptere barnet, mens far ikke trenger å gjøre det.
Vi spør også hvilken stilling en kvinne har til handlinger og selvbestemmelse i forhold til det å skape familie. For eksempel; hva er en mor? Er det den som føder eller den som ønsker barnet til verden og ivaretar barnet? Skal vi holde fast på et gammelt kvinnesyn eller skal vi si at det er flere måter å bli mor på? Og å erkjenne at det nå, via ny teknologi, er mulig for kvinner å hjelpe hverandre, på trygge, ansvarlige og høyst frivillige måter også med dette det aller største.
Vi mener at kvinnegrupper bør støtte at surrogati skal bli lov i Norge under trygge forutsetninger samt inngå i dialog om hva disse forutsetningene skal være, og samtidig jobbe mot utbytting av kvinner.